Norsk økonomi - konjunkturer i fritt fall

For et år siden kunne vi konstatere at den sterkeste konjunkturoppgangen for norsk økonomi på 30 år gikk mot slutten. Lite ante vi at det var et sammenbrudd i finansmarkedene og den sterkeste nedgangen i internasjonal økonomi siden andre verdenskrig vi sto foran. Selv om norsk økonomi vil bli sterkt rammet av nedgangen internasjonalt, er vi likevel bedre stilt enn mange andre land.

Finanskrisens årsaker
Årsakene til finanskrisen er mange og sammensatte. Krisen er kommet etter en lang periode med sterk økonomisk vekst. I denne perioden har det bygget seg opp store, globale ubalanser, med kraftig gjeldsoppbygging i noen land - som USA - som motsvares av vedvarende store driftsoverskudd i andre land - som Kina. Den raske integreringen av Kina i verdenshandelen førte også til at de tradisjonelle industrilandene har kunnet importere varer til lave priser. Dette har gitt et tilbudssidesjokk i industrilandene, med lav prisstigning og lave renter til resultat. Låneopptak og gjeldsoppbygging har skutt fart.

Høy økonomisk vekst, kombinert med lave renter, ga grobunn for sterk ekspansjon i finanssektoren og utvikling av nye, kompliserte finansielle instrumenter som skulle gi investorene høyere avkastning. Amerikanske finansinstitusjoner ledet an i utviklingen, blant annet ved å forsere utlån i det såkalte sub prime markedet, der spesialiserte kredittinstitusjoner ga lån til låntakere med svak kreditthistorie og usikker betalingsevne. Slike boliglån ble i neste omgang ”pakket” som verdipapirer og videresolgt i flere omganger og i mange varianter. Risikoen ble spredd globalt gjennom internasjonale kapitalmarkeder. Da omslaget kom i bolig- og eiendomsmarkedene, kom også den store risikoen i disse verdipapirene for dagen.

Sammenbrudd i penge- og kapitalmarkedene
Den økende usikkerheten om verdien av disse papirene, og om hvordan risikoen var fordelt, førte allerede i august 2007 til en brå økning i marginene på lån mellom banker. Men det var først etter konkursen i den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers i september 2008 at vi kan snakke om finanskrise og et sammenbrudd i penge- og kapitalmarkedene. Dette sendte verdensøkonomien, som allerede styrte mot lavkonjunktur, inn i en kraftig resesjon. Tross de massive tiltak som siden er truffet av myndighetene i de fleste industriland, dels for å støtte opp om banksystemet og dels for å stimulere etterspørselen mer generelt, vil BNP i industrilandene trolig synke med rundt 2 prosent i år.

Norsk økonomi i tilbakegang
Veksten i BNP Fastlands-Norge i 2008 er nå anslått til 2,4 prosent, men tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap viser at det knapt var noen vekst i norsk økonomi gjennom året. Konjunkturtoppen ble nådd allerede i 4. kvartal 2007, og det var bare overhenget ved inngangen til året som ga vekst i 2008.

Finanskrisen og utviklingen i internasjonal økonomi etter midten av september i fjor har forsterket konjunkturnedgangen. Ikke minst går eksportnæringene nå en vanskelig tid i møte. Arbeidsledigheten har begynt å øke også i Norge, men fra et meget lavt nivå. I 2008 var ledighetsraten bare 2,6 prosent – om lag som året før, men ledighetsbunnen ble passert våren 2008. En markert økning i ledigheten skjedde først helt på slutten av fjoråret.

Økonomien stimuleres
Flere forhold bidrar til å redusere virkningene av den internasjonale nedgangen på norsk økonomi. Av størst betydning er den kraftige rentenedgangen som Norges Bank har iverksatt. Dette har tilført betydelig kjøpekraft til gjeldstyngede husholdninger og bedrifter. Svekkelsen av kronekursen har dessuten på kort sikt ført til at eksportbedriftene oppnår høyere priser i norske kroner enn ellers. Videre bidrar sterke automatiske stabilisatorer i finanspolitikken til å dempe virkningene av tilbakeslaget. En stor offentlig sektor og fortsatt høye petroleumsinvesteringene bidrar også til å dempe nedgangen i norsk økonomi i år.

Ekspansiv finanspolitikk
I tillegg kommer en kraftig omlegging i ekspansiv retning av finanspolitikken. Allerede i statsbudsjettet for 2009 fra oktober i fjor var det lagt opp til at budsjettet skulle stimulere etterspørselen svarende til 0,7 prosent av BNP i fastlands-Norge. En ytterligere stimulans ble gitt i tiltakspakken 26. januar, der regjeringen gjennom økte utgifter og reduserte skatter økte den samlede budsjettstimulansen til 2,3 prosent i 2009. Stortinget har siden ytterligere økt pakken og dermed også stimulansen til økonomien. Realveksten i de offentlige utgiftene er anslått til 6 ¼ prosent i 2009, som er den høyeste utgiftsveksten på i hvert fall 25 år.

Etter dette vil bruken av oljepenger over statsbudsjettet komme opp i rundt 120 milliarder kroner, som er nesten 30 milliarder kroner mer enn det som svarer til handlingsreglens retningslinje om 4 prosent av innestående på Statens pensjonsfond – utland. Det er likevel ikke et brudd med handlingsregelen, som nettopp forutsetter at det skal brukes mer oljepenger i nedgangstider og mindre i oppgangstider. Utfordringen for regjeringen i å holde handlingsregelen blir å holde tilbake på utgiftsveksten i gode år slik at gjennomsnittlig bruk av oljepenger over et fullt konjunkturforløp blir om lag 4 prosent.

Mot lavere renter
Som det første land som ble rammet av finanskrisen la USA sin pengepolitikk om i ekspansiv retning allerede sensommeren 2007. Flere land fulgte etter. Norge var dermed høsten 2008 kommet i en situasjon at norske renter lå klart høyere enn rentene hos våre viktigste handelspartnere. Dette presset kronekursen oppover og bidro til å svekke situasjonen for konkurranseutsatte bedrifter.

I oktober - da finanskrisen hadde slått ut for fullt - startet omleggingen av den norske pengepolitikken i ekspansiv retning. Fra midten av oktober til 25. mars 2009 ble styringsrenten satt ned med i alt 3,75 prosentpoeng til 2 prosent. Bankens innskudds- og utlånsrenter har fulgt etter nedover. Norges Bank har varslet at rentebunnen ikke er nådd.

Kredittetterspørselen på vei ned
Oppgangskonjunkturen vi har bak oss var preget av sterk etterspørsel etter kreditt. Så sent som i første halvår i 2008 lå veksten i samlet kreditt rundt 15 prosent målt over de siste tolv måneder. Særlig var veksten sterk i kreditt til bedriftene med over 20 prosent årsvekst, men også fra husholdningene har kredittetterspørselen lenge vært sterk, med årsvekstrater til dels godt over 10 prosent siden årtusenskiftet og frem til sommeren 2008.

Nå er kredittveksten kraftig på vei ned, hovedsakelig som følge av fall i etterspørselen etter lån, men også fordi bankenes kredittvurderinger er skjerpet. Kredittveksten fra innenlandske kilder avtok til 9,7 prosent i januar i år og husholdningenes gjeldsvekst falt samtidig til 6,8 prosent.

Avslutning
Det er liten tvil om at 2009 blir et vanskelig år for norsk økonomi. Nedgangen i BNP i fastlands-Norge kan bli opp mot 2 prosent og arbeidsløsheten kan komme opp i 130.000 personer, eller knapt 5 prosent. Nedgangen kommer etter tidenes kraftigste konjunkturoppgang i norsk økonomi, og ikke alle arbeidsplassene som da ble etablert hadde et like solid fundament. Ut av krisen er det håp om at det kommer et sunnere og mer bærekraftig næringsliv enn vi hadde før krisen.

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Org.nr.: 981 423 682.
Etabl.år: 2000, ved sammenslåingen av Den norske Bankforening og Norges Forsikringsforbund.
Adresse: Finansnæringens Hus, Henrik Ibsens gt. 46, pb. 2473 Solli, 0202 Oslo
Telefon: 23 28 42 00.
Telefax: 23 28 42 01
E-mail: fnh@fnh.no
Web-adresse: www.fnh.no

Finansnæringens Hovedorganisasjon, FNH, har til oppgave å ivareta medlemmenes interesser i forhold til myndigheter, andre organisasjoner og massemedia, samt representere medlemsbedriftene i internasjonale fora. Innad i næringen skal FNH samle og koordinere medlemsbedriftenes innsats på områder der samarbeid er naturlig og tillatt. Finansnæringens Hovedorganisasjon - FNH - representerer banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak, fondsforvaltningsselskaper, verdipapirforetak og finanskonsern i Norge.
Finansnæringens Hovedorganisasjon sin ledelse:
Arne Skauge, adm. dir. i Finansnæringens Hovedorganisasjon
Arne Skauge, adm. dir. i

Finansnæringens Hovedorganisasjon sin ledelse:

Arne Skauge, adm. dir. i Finansnæringens
Hovedorganisasjon

Arne Skauge, adm. dir.
Alf A. Hageler, dir.
Lene Magnussen, dir. administrasjonsavdelingen
Leif Osland, dir. informasjonsavdelingen
Olav Vannebo, dir. finans- og juridisk avdeling
Sissel Rødevand, dir. livsforsikrings- og pensjonsavdelingen
Geir Trulserud, dir. skadepolitisk avdeling
Jan Gunnar Knudsen, dir. prosjektavdelingen