Kredittilsynets tilsyn med finanssektoren omfatter finans-, forsikrings- og verdipapirvirksomhet. Tilsynet dekker også eiendomsmegling, inkasso, revisor- og regnskapsførervirksomhet. Kredittilsynets hovedmål er, gjennom tilsyn med institusjoner og markeder, å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Bak målene ligger det viktige samfunnsøkonomiske hensyn og ønske om å beskytte forbrukere og investorer. Den pågående internasjonale finanskrisen har vist betydningen av et velfungerende finansielt system for å sikre en god og stabil realøkonomisk utvikling. Kredittilsynet har siden 1994 utarbeidet analyser og vurderinger av mulige stabilitetsproblemer i norsk finansnæring på bakgrunn av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi. Fra og med 2003 har slike vurderinger blitt offentliggjort i den årlige rapporten Tilstanden i finansmarkedet.

Året 2008 ble preget av en internasjonal finanskrise som trolig er den alvorligste siden 1930-tallet. Det påfølgende internasjonale tilbakeslaget har ført til at verdensøkonomien er i resesjon. Krisen har sin bakgrunn i et samspill mellom makroøkonomiske ubalanser i internasjonal økonomi og svakheter i finansmarkedene. I mange tilfeller oppstår stabilitetsproblemer som følge av makroøkonomiske sjokk som utløser sårbarheter i det finansielle systemet, slik som de nordiske bankkrisene på 90-tallet var eksempler på. Dagens internasjonale finanskrise har i sterkere grad opphav i svakheter i selve det finansielle systemet og rammebetingelsene for dette. Både de nordiske bankkrisene og den pågående krisen er imidlertid kjennetegnet ved en periode med kraftig og vedvarende kredittvekst kombinert med sterk prisvekst i eiendoms- og verdipapirmarkedene.

Finanskrisen ble utløst av økte renter, fallende boligpriser og økt mislighold på subprime boliglån i USA. Risiko knyttet til disse og andre lån ble gjennom omfattende verdipapirisering spredd med overraskende styrke til investorer også utenfor USA. Usikkerhet om fordelingen av og størrelsen på finansinstitusjonenes tap gav opphav til tillitssvikt og førte til at risikopåslagene i penge- og kapitalmarkedene økte betydelig. Etter at den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs i september 2008, forverret situasjonen seg dramatisk. Soliditetsproblemene ble også etter hvert mer og mer tydelige, og en rekke internasjonale banker måtte ha støtte for å overleve eller for å kunne opprettholde normal utlånsvirksomhet. De realøkonomiske konsekvensene av finanskrisen har ført til at USA, Japan og Euroområdet er i resesjon, samtidig som veksten har gått betydelig ned i de fremvoksende landene. Arbeidsledigheten øker med en takt som en må langt tilbake for å finne, mens prisveksten avtar. Myndighetene har satt i verk omfattende støttetiltak med tilførsel av likviditet og kapital, samtidig som penge- og finanspolitikken benyttes for å stimulere økonomien. Prognosene for veksten i 2009 er likevel stadig blitt justert nedover, og det kan ikke utelukkes at verdensøkonomien går inn i en langvarig og dyp resesjon.

Den internasjonale finanskrisen har ført til kraftige utslag i norske finansmarkeder, med store risikopåslag i obligasjons- og pengemarkedene. Resesjon i industrilandene bidrar til vesentlig svakere utsikter for foretakssektoren, og aksjemarkedene falt svært sterkt også i Norge i 2008. Det internasjonale tilbakeslaget har gitt betydelige ringvirkninger til norsk realøkonomi, og etter en sterk oppgangsperiode fra 2003 ble konjunkturtoppen passert for norsk økonomi ved årsskiftet 2007/2008. Veksten i bruttoinvesteringer og husholdningenes forbruk avtok markert i 2008. Mot slutten av året falt eksporten av tradisjonelle varer sterkt og arbeidsledigheten økte markert. Forverringen i økonomien og finansmarkedene førte til kraftig oppbremsing i boligmarkedet med vesentlig økning i antall usolgte boliger, lengre formidlingstid og fallende boligpriser. Markedene for næringseiendom, som de siste årene har vært preget av stigende priser og fallende avkastningskrav, snudde også. Kredittveksten til husholdninger og foretak avtok markert som følge av nedgangskonjunkturen og de vanskelige forholdene i finansmarkedene.

Norske banker hadde ikke eksponeringer av betydning mot subprime boliglån eller strukturerte kredittprodukter, og virkningene av finansuroen i 2007 gav seg derfor i første rekke utslag i press på rammer for langsiktig finansiering og mer krevende styring av likviditetsrisikoen. Det internasjonale tilbakeslaget og den dramatiske forverringen i internasjonal finans i 2008 fikk imidlertid større følger for norske banker. Etter meget gode resultater de siste årene, var 2008 resultatene klart svakere, og egenkapitalavkastningen falt betydelig. Resultatene ble dratt ned både av kurstap på verdipapirer og økte utlånstap. Særlig i fjerde kvartal var det en betydelig oppgang i utlånstapene. Også misligholdet økte merkbart i perioden, men lå fortsatt på et lavt nivå. Finansieringsselskapenes resultater ble også svekket i 2008 som følge av økte utlånstap, mens kredittforetakene i mindre grad ble påvirket.

Bankenes utlånsvekst har vært svært høy i flere år, særlig til næringslivskunder. Til tross for den høye utlånsveksten har bankenes kjernekapitaldekning vært relativt stabil. De internasjonale kapitaldekningsreglene, Basel II, gir lavere minstekrav til kapitaldekning. Overgangsreglene, som også gjelder for 2009, har begrenset mulighetene til å redusere kapitaldekningen. Den høye utlånsveksten har også ført til at bankenes innskuddsdekning gradvis har avtatt. Norske bankers innskuddsdekning og relativt høye nivå på langsiktig finansiering har bidratt til å begrense bankenes likviditetsrisiko. Kredittilsynet har fulgt bankenes likviditetssituasjon særlig tett fra andre halvår 2007 og gjennom 2008. Den internasjonale finanskrisen har ført til at bankenes tilgang på kapital gjennom verdipapirmarkedene er blitt mye vanskeligere. Problemene i penge- og kapitalmarkedene skaper fortsatt vansker for både foretakenes og bankenes finansiering. Myndighetenes tiltak fører ventelig til en gradvis bedring i markedene, og det er tegn til bedring i pengemarkedet og lettere tilgang på kort finansiering. De nærmeste årene kan det ikke forventes at risikopåslagene på bankenes finansiering vil komme ned på nivåene fra før krisen.

Utfordringene for norske banker avhenger av styrken og varigheten av konjunkturtilbakeslaget. Norsk næringsliv rammes både av resesjonen hos de viktigste handelspartnerne og den kraftige oppbremsingen i innenlandsk etterspørsel. Høyere sparing i husholdningene vil forsterke nedgangen for tjenesteytende næringer. Dette vil også ha negative virkninger på næringseiendom, hvor både banker og forsikringsselskaper har betydelige eksponeringer. Det må forventes økt antall konkurser og høyere arbeidsledighet fremover. Boligprisoppgang og kredittvekst har i en lengre periode virket gjensidig forsterkende, og bidratt til at både boligpriser og husholdningenes gjeld kom for høyt. Den økonomiske utviklingen i husholdningssektoren har vært preget av lav sparing, økende gjeldsbelastning, lite nedbetaling av gjeld og høy belåningsgrad på boliglån. Disse faktorene har bidratt til å øke sårbarheten ved et økonomisk tilbakeslag, særlig for de yngre aldersgruppene. Kredittilsynet har de senere årene advart mot dette. De betydelige rentenedsettelsene fra Norges Bank vil imidlertid bidra til å redusere husholdningenes gjeldsproblemer, bremse nedgangen i boligprisene og dempe sårbarheten på kort sikt. Økt arbeidsledighet vil trekke i motsatt retning.

Året 2009 vil bli preget av det økonomiske tilbakeslaget, og det vil være stor oppmerksomhet på bankenes kapitalsituasjon. Bankenes kapital utover internasjonale minstekrav utgjør støtpute mot de økte tapene som vil følge av konjunkturtilbakeslaget. Tapsnedskrivninger kan bare i noen grad være fremoverskuende. Kredittilsynet har etter gjennomgang av kapital- og risikoforholdene i 2008 bedt flere banker om å oppjustere både kapitalmål og faktisk kapital for å sikre at bankene har tilstrekkelig soliditet til å motstå en konjunkturnedgang med økte tap og redusert inntjening, og hvor tilgang til egenkapitalmarkeder og markedsfinansiering er vanskelig. Som følge av problemene i mange av de store, internasjonale bankene, har myndighetene i flere land grepet inn og tilført bankene kapital. Det er i ferd med å etablere seg et økt krav fra markedsaktører og ratingbyråer til bedre kvalitet og høyere nivå på kjernekapitaldekningen i internasjonale banker. For at norske bankers tilgang til finansiering i internasjonale markeder skal sikres, må også norske bankers kjernekapitaldekning økes.

Tilstrekkelig lønnsomhet og soliditet er nødvendig for å opprettholde normal kredittvekst til husholdninger og for at bankene skal være i stand til å finansiere antatt lønnsomme prosjekter. Svakt kapitaliserte banker kan ikke bidra med kredittvekst i urolige tider. Bankene må i størst mulig grad forsøke å sikre tilstrekkelig egenkapital gjennom fortsatt lønnsomhet. Det er fare for en svekkelse av bankenes inntjening fremover, både som følge av fortsatt høye finansieringskostnader, økende tap, lavere bidrag i blandede konsern fra forsikrings- og verdipapirvirksomhet, samt redusert volumvekst. For å opprettholde tilstrekkelig lønnsomhet må rentemarginene på utlån avspeile den økte risikoen, kostnadseffektivisering må fortsette og utbytte til eierne begrenses. Det er imidlertid også nødvendig å styrke soliditeten gjennom ekstern kapitaltilførsel, blant annet gjennom aktiv bruk av Finansfondet. Selv om norske banker i hovedsak skulle være i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet, vil det være en utfordring å møte nye behov som avdekkes som følge av finanskrisen. Det synes å være en økning i låneetterspørsel fra større foretak som følge av at utenlandske banker er mer restriktive i sin utlånspraksis, blant annet gjennom deltakelse i banksyndikater, samtidig som låneopptak i verdipapirmarkedene er vanskelig. Statens Obligasjonsfond kan avlaste bankene.

Norsk økonomi er solid og handlefriheten i finanspolitikken er stor. De betydelige tiltakene som norske myndigheter har iverksatt, er viktige for å møte virkningen av det internasjonale tilbakeslaget. Kredittilsynet mener at regjeringens tiltak for å tilføre bankene egenkapital har fått en hensiktsmessig utforming. Det vil likevel herske usikkerhet om i hvilken grad bankene kan og vil føre en utlånspraksis som begrenser nedgangen i økonomien. Kredittilsynet oppfordrer bankene til å ta i bruk virkemidlene fra Finansfondet for å sikre god kapitaldekning og et robust grunnlag for å dekke husholdningers og foretaks behov for kreditt. Det er viktig å unngå en tilstramming av kredittilgangen som både kan forsterke nedgangen i norsk økonomi og utsette bankene selv for økte tap. Bankene må samtidig sikre en forsvarlig kredittvurdering av kunder og prosjekter for å unngå problemer lengre frem. Fortsatt er det trolig slik at man unngår en bankkrise i Norge. Det kan likevel ikke utelukkes at enkelte banker får problemer i 2009 eller 2010, og at det for noen kan bli nødvendig å vurdere strukturelle tiltak.

Finanskrisen har avdekket behov for revisjon og styrking av internasjonale reguleringer og rammebetingelser for finansiell aktivitet. Regelverk og tilsyn har i mange land ikke kunnet forhindre finanskrise og økonomisk tilbakeslag. I ulike internasjonale organisasjoner foregår det et arbeid for å avdekke svakheter og utarbeide forbedringer. I norsk regulering, som i all hovedsak er basert på internasjonale standarder og regelverk, er det også vesentlige avvik. Der norske reguleringer avviker, har de gjennomgående vist seg å være mer robuste enn hva som har vært tilfelle i de store finansmarkedene. I tillegg trekker Norge fordeler av et mangeårig integrert tilsynssystem og lovgiving som omfatter alle deler av finansmarkedene. Både regulering og tilsyn har en konsolidert tilnærming. Også i Norge bør imidlertid regelverk og tilsynspraksis evalueres i lys av de problemene som krisen har avdekket og hva som gjøres internasjonalt.

Kredittilsynet

Org.nr.: 840 747 972, Etabl.år: 1900
Adresse: Østensjøv. 43, pb.100 Bryn, 0611 Oslo
Telefon: 22 93 98 00, Telefax: 22 63 02 26
E-mail: post@kredittilsynet.no
Web-adresse: www.kredittilsynet.no
Kredittilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som bygger på lover og vedtak fra Stortinget, Regjeringen og Finansdepartementet og på internasjonale standarder for finansielt tilsyn. Kredittilsynet har tilsyn med banker, finansieringsselskaper, kredittforetak, forsikringsselskaper, pensjonskasser, verdipapirforetak, verdipapirfondsforvaltning og markedsatferd i verdipapirmarkedet, børser og autoriserte markedsplasser, oppgjørssentraler og verdipapirregistre, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak, regnskapsførere og revisorer.
 

Kredittilsynets ledergruppe består av:

1. Bjørn Skogstad Aamo, kredittilsynsdirektør
2. Sven-Henning Kjelsrud, avd. direktør, avd. for finans- og forsikringstilsyn
3. Eirik Bunæs, avd.direktør, avd. for markedstilsyn
4. Anne Merethe Bellamy, avd. direktør, avd. for regnskaps- og revisorttilsyn
5. Gun Margareth Moy, avd. direktør, administrasjonsavd.
6. Cecilie Ask, sjefsjurist (stab)
7. Kjetil Karsrud, informasjonssjef (stab)